For en trygg bankhverdag.

Uansett hvor mye vedkommende sier at det haster, må du aldri gi fra deg BankID-kode, passord, fødselsnummer eller kontoopplysninger.

Svindlere kan utgi seg for å være fra banken, Politiet, Skatteetaten og til og med et familiemedlem. De kan være svært overbevisende, og komme med gode begrunnelser for at du skal overføre penger. Vi fraråder deg sterkt å gjøre dette, og anbefaler deg å avbryte telefonsamtalen umiddelbart.

Ser e-postadressen til avsender ekte ut? Er det mange skrivefeil? Haster det? Hvis det haster - er det muligens svindel. Ingen seriøse bedrifter sender ut noe som haster. Tenk også igjennom før du klikker på en link - har du virkelig bestilt en pakke, eller glemt å betale en faktura? Har du en rik onkel i Amerika? Banken forsøker i størst mulig grad å unngå linker i SMS. 

I dag finner flere kjærligheten over nettet, og det er hyggelig. Dessverre er dette noe svindlerne utnytter. Ofte starter kjærlighetssvindel med langvarig dialog for å skape tillit, og ender med at vedkommende kommer i vanskeligheter og ber deg sende penger for å hjelpe til. Vær kritisk.

Får du mistanke om at du er blitt usatt for svindel, ber vi deg om å ta kontakt med vårt kundesenter på tlf.nr. 69 81 62 00. Vi svarer døgnet rundt, hele året. 

Dette er en form for svindel der kriminelle prøver å lure ansatte til å overføre penger eller gi ut sensitive bedriftsinformasjon ved å utgi seg for å være en høytstående leder, som administrerende direktør eller økonomidirektør.

Direktørsvindel kan utføres på flere måter, men den vanligste metoden innebærer bruk av falske e-postmeldinger eller telefonsamtaler. Disse falske henvendelsene er ofte svært overbevisende og kan inkludere detaljert informasjon om bedriftens interne prosesser, tidligere transaksjoner og til og med ansatte. De kriminelle velger vanligvis ut ansatte som har tilgang til økonomiske midler eller sensitive data. Gjennom sofistikerte sosiale manipulasjonsteknikker forsøker de å overtale disse ansatte til å utføre handlinger som kan resultere i økonomisk tap eller kompromittering av bedriftens sikkerhet.

For å beskytte seg mot direktørsvindel, er det avgjørende at bedrifter implementerer robuste sikkerhetsprotokoller og opplæring for de ansatte.

Skulle du oppdage at du har blitt svindlet, kontakt banken umiddelbart. 

De siste årene har det vært en økning i antall fakturasvindler mot små og mellomstore virksomheter. Det innebærer at svindlerne sender ut fakturaer for reelle tjenester eller produkter, men med svindlernes kontonummer. Den falske fakturaen oversendes som regel etter lengre tids sosiale manipulering, typisk via e-post. Dette er for å sikre at mottageren skal tro at fakturaen er ekte.

Slik beskytter du deg

Sjekk alltid med leverandøren om det virkelig stemmer at de har byttet kontonummer. Dette bør gjøres gjennom en annen kanal enn der du mottok fakturaen. Får du faktura på e-post, ta en telefon.

Kilde: www.nettvett.no

Du lokkes til å investere pengene dine på nett. Ofte er investeringen i produkter eller tjenester som få har kunnskap om, som kryptovaluta eller valutaspekulasjoner. Svindlerne bruker falske nettsider med grafer som viser falsk kursutvikling og annen informasjon for å overbevise deg om at dette vil være lønnsomt. I tillegg ringer også svindlerne for å gi deg investeringstips. Denne typen investeringsbedrageri selges ofte parallelt med falske nyheter i sosiale medier. Disse falske nyhetene bruker kjente personer som forteller hvor mye de har tjent på nettopp denne typen investering.

Slik beskytter du deg

Gjør et Google-søk på firmaet, og eventuelt også på den kjente personen som fronter annonsen. Finn ut hvem som driver nettsiden og om andre har lagt ut advarsler mot firmaet.
Blir du kontaktet direkte om investeringsmuligheter, så spør deg selv hvorfor de henvender seg til akkurat deg.
En seriøs aktør ber deg aldri om å oppgi passord til nettbanken eller annen sensitiv informasjon. Husk at også kopi av pass eller annen legitimasjon kan misbrukes. Vær forsiktig med hvem du deler informasjonen din med.
Høres noe for godt ut til å være sant, er det som regel det.

Kilde: www.nettvett.no

Kjærlighetssvindel er en form for sosial manipulasjon der en svindler går inn for å etablere et romantisk forhold til en person over nett, for så å manipulere vedkommende til å sende dem penger eller andre goder.

I et typisk scenario vil svindleren utgi seg for å være noen de ikke er og innlede et forhold med et offer over sosiale medier. Etterhvert som forholdet utvikler seg, vil svindleren for eksempel begynne å be om penger til diverse utgifter.

Ofre for kjærlighetssvindel tar ofte opp forbrukslån for å finansiere kravene til den nye "kjæresten".

Kilde: www.telenor.no

Folk er vant til at det er kostnader forbundet med å sende ting i posten. Men mange har ikke fullstendig kontroll på hvordan dette håndteres i forbindelse med for eksempel netthandel, eller regelverket som gjelder for toll ved bestilling av varer fra utlandet. Denne forvirringen vet svindlere å utnytte. En svært utbredt metode har derfor blitt å sende falske meldinger, enten på e-post eller SMS, som utgir seg for å være fra post- og logistikkforetak som Posten eller PostNord. Det vanligste er at man får vite at man har en pakke på vei, men at denne er holdt igjen til man har betalt utestående porto eller avgifter. Dette må man betale på en nettside som er lenket til fra meldingen. Slik lurer svindlerne til seg penger eller bankkortinformasjon fra ofrene.

Hvert år får flere millioner nordmenn en tekstmelding eller e-post om at skattemeldingen er klar. 
Dette utnytter svindlerene. 
De falske e-postene pleier da å lokke med at mottakeren har fått igjen på skatten, og må logge seg inn på "skatteetatens" nettside via en lenke i en e-post/sms for å få det utbetalt. Da oppgir du sensitiv informasjon til en falsk nettside. 

For å sikre seg mot denne type svindel - trykk aldri på en lenke som de har sendt. Men søk selv opp www.skatteetaten. no og logg deg på. Da er du på en trygg nettside. 

Vi kjenner til flere former for svindel der svindlerne ringer deg eller sender tekstmeldinger for å få tilgang til din datamaskin og/eller få opplyst personopplysninger eller betalingsinformasjon. Det er flere former for slik svindel, der svindlerne kan utgi seg for å være fra banken, politi, NAV, en form for kundeservice eller en supporttjeneste som sier det er noe feil med din datamaskin. Noen ganger kan de også benytte «norske numre» og kan ofte fremstå som svært troverdige.

Hvordan unngå å bli svindlet på denne måten:

Oppgi ALDRI dine personlige passord eller BankID brikke/kode til andre. Slik sensitiv informasjon skal du kun ha for deg selv.